Læring på egen hånd er vanskelig uten noen som støtter deg, svarer på dine spørsmål eller deler idéer med deg. Du kan få litt støtte fra medstudentene dine, men det å ha en tilrettelegger er avgjørende for nettbasert læring. Hans/hennes rolle er forskjellig fra den som en lærer har i det tradisjonelle klasserommet. Rollen som en ekspert som følge av bedre kunnskap om temaet er bare en av mange roller en netttilrettelegger har. En tilrettelegger skal ikke bare overføre sin kunnskap, men heller være på plass med aktiviteter og ressurser som vil hjelpe deltakerne til å utvikle kompetanse. Kompetansetilegnelse er spesielt viktig i yrkesfagsundervisning der studentene må få praktiske ferdigheter, operasjonell kunnskap og bli kompetente på et arbeidsfelt.

Gilly Salmon, utøver av e-læring (mer om hennes arbeid kan du lese på nettsiden All Things in Moderation), iidentifiserer fem hoved-kompetanseområder for en e-moderator. Alle disse ble dekket i Spørreskjemaet om moderators egenevaluering i Modul 1.

• Forståelse av online-prosessen. En bevissthet om at læring gjennom internett krever en litt annen tilnærming enn den som brukes i det tradisjonelle klasserommet. Evnen til å tilpasse den tradisjonelle formen for undervisning til en annen kontekst. Kunnskap om hvordan du bruker de spesifikke fordelene med et online-miljø og hvordan du håndterer dets begrensninger.
• Tekniske ferdigheter som innebærer beherskelse av verktøyene og særlig evnen til å lokalisere funksjonene som kan være nyttige for e-læring. I e-læring.kan du bruke mange applikasjoner og tjenester som ikke opprinnelig ble opprettet for pedagogiske formål. Da trenger du imidlertid å oppdage deres potensial.
• Kommunikasjon på nettet. En bevissthet om tidsforsinket kommunikasjon og dens forskjell fra ansikt til ansikt-kommunikasjonen. Evnen til å kommunisere naturlig og effektivt.
• Domenspesifikk kompetanse. Kunnskap om hvor du finner de beste materialer som passer til læringsmålene og aktivitetsnivået som er definert på kurset.
• Personlig kompetanse. En positiv holdning og motivasjon til å jobbe og utvikle deg som e-moderator. Det er ingen vits i å bli involvert i en oppgave som man ikke er opptatt av.

På den andre siden kan man identifisere fire hovedroller:

• Den pedagogiske rollen: støtte læringsprosessen og ikke bare prøve å ”overføre” kunnskap til deltakerne. Spesifikke oppgaver er å:
  • gi retningslinjer
  • gi tilbakemelding
  • gi råd
  • vurdere
  • motivere
  • legge til rette for samspill mellom elever og kursmateriale
  • overvåke diskusjoner, opprette og moderere dem
• Den tekniske rollen: For å kunne delta effektivt på e-læringskurs bør tilretteleggeren ha grunnleggende ferdigheter i å bruke datamaskin/internett og i å jobbe i et virtuelt læringsmiljø. Dette er spesielt viktig i den innledende fasen av et kurs der tilretteleggeren gir teknisk støtte, hjelper med å logge på og viser rundt i læringsmiljøet.
• Organiseringsrollen. E-læring fremmer selvstendig arbeid og studentinitiativ, men det betyr ikke at studentene skal bli overlatt til seg selv. Tilretteleggeren bør hjelpe deltakere å utvikle den kompetansen som trengs til å uavhengig organisere arbeid og utvikle sin arbeidsprosess, og han/hun skal samtidig støtte utviklingen av læringsmiljø som f.eks. gruppeopprettelse, det å bli kjent med hverandre osv. Kurslederens oppgaver består av å:
  • overvåke deltakeraktiviteter
  • personlig kontakte dem som har vært inaktive altfor lenge
  • hjelpe dem som må fange opp materialet
  • sette og håndheve tidsfrister
  • organisere arbeidet på plattformen (bringe orden i diskusjonsforumene, løse logistiske problemer osv.)
• Den sosiale funksjonen. Læring er vanligvis en sosial aktivitet, og det skal det også være under kurset vårt. Den er basert på kommunikasjon. Derfor er en av de viktigste funksjonene til kurslederen nettopp sosialisering, det å gjøre at ukjente folk kommuniserer effektivt på nettet og danne en dynamisk gruppe av personer som skal lære gjennom ”peer learning”. I et trygt og hyggelig læringsmiljø skal deltakerne dele sine refleksjoner, erfaringer og kunnskap med andre.
  I yrkesopplæring kan tilretteleggende metoder også omfatte læring gjennom samtale, gjennom problemløsning i praksis, gjennom forespørsel, ekspertvisning og undervisning.

Prosessen med å tilegne seg en ferdighet og bli kompetent innebærer det å prøve og gjøre feil som er vanlig i problemløsning i praksis.

Tilretteleggende yrkesopplæring inkluderer blant annet det å:

• Legge stor vekt på arbeidsplassen og skape en meningsfull kontekst for læring hvor problemer er innrammet av arbeidsplasskonteksten.
• Oppmuntre til bruk av "hands on" og interaktive tilnærminger til læringsaktiviteter som tillater studenter å anvende og bruke både teoretiske og praktiske aspekter ved læring.
• Gi studenter muligheten til å samarbeide og forhandle når de skal definere sine lærings- og vurderingsprosesser.
• Betrakte studenter som "medprodusenter" av ny kunnskap og ferdigheter.
• Erkjenne at studentene sine tidligere erfaringer og livserfaringer danner et verdifult grunnlag for utvikle ny kunnskap og ferdigheter (selv om de også kan pålegge begrensninger). (Smith, P., Blake, D., 2005)

Både kursdesigneren og tilretteleggeren av et yrkesfaglig e-læringskurs har i oppgave å sørge for at disse forholdene blir ivaretatt i nettmiljøet.